Høvleri og rederi

Tørrfisk ble fraktet fra Nord-Norge til Bergen. Her handlet man korn og andre varer. På hjemveien gjorde fartøyene en stopp i Namdalen for å kjøpe trelast. Flere sagbruk som vokste fram i Namsos-området i siste halvdel av 1800-tallet deltok aktivt i denne handelen med egne fartøyer. Et av dem var Spillum Dampsag & Høvleri.

Opprinnelig foregikk denne farten med jekter som lenge var de største fartøyene langs norskekysten. I 1610 var det til sammen 35 jekteeiere i Namdalen. Varene de handlet med var i utgangspunktet tørrfisk, korn og trelast, men etter hvert ble også klippfiskpartier fraktet sørover, hovedsakelig til Møre. Samtidig ble varespekteret fra Bergen utvidet til å omfatte tekstiler, hamp, lin og nytelsesprodukter som sukker, brennevin, vin og tobakk og andre kolonialvarer.

Fra Namdalen ble det fraktet tømmer, laft og skurlast. En god del gikk til eksport via Trondheim, men i denne artikkelen er det nordnorske markedet tema. Omfanget var tidlig stort, skal vi tro kildene. I en beretning av den tyske geologen Leopold von Buch fra 1807 het det at nord til Vadsø og Kolahalvøya fantes det ikke en kirke eller et større hus uten tømmer fra Namdalen. Utsagnet må tas med en klype salt, men det hersker ingen tvil om at store kvanta gikk til Nord-Norge.

Da Spillum Dampsag & Høvleri og brukseier Peter Torkilsen startet produksjonen våren 1885, var det ikke uventet at den første lasten gikk til Nord-Norge, nærmere bestemt til Skjervøy i Nord-Troms. Bedriftens arkiv inneholder fraktbrev som vitner om en livlig handel med Nord-Norge i årene som fulgte. Her ser vi også at spekteret av treprodukter ble utvidet. Allerede i siste halvdel av 1880-årene begynte sagbruket på Spillum å levere komplette ferdighus, og da spesielt for det nordnorske markedet.

For å få maksimalt ut av fraktefarten kjøpte flere sagbruk i Namdalen egne fraktefartøyer. Med Spillum Dampsag & Høvleri sin omfattende handel med kunder i Nord-Norge var det naturlig at sagbruket ble rederi. I løpet av de første tre tiårene etter oppstarten, anskaffet bruket hele fire fartøyer: jakta ”Anna”, jektene ”Hilda og ”Thora” og skonnerten ”Mercurius”. Seinere kjøpte sagbrukets disponent, Ole Schiefloe, sammen med skipper Julius Pedersen jekta ”Anna Karoline”.

Julius Pedersen ble født i Namsos 29. desember 1860. I fireårsalderen ble han bortsatt til en familie i Klinga. Der var forholdene svært vanskelige, og ti år gammel kom han til en ny familie. Hans omflakkende barnetilværelse bød på vanlig 7-årig folkeskole, men var særlig preget av hardt arbeid. Etter konfirmasjonen jobbet han en kort tid ved et glassverk før turen gikk til sjøs. Snart fikk han hyre hos Nils Bjørums rederi i Namsos. I ti år var han mannskap på lofotturer, sild på høsten og tørrfisk på våren og sommeren.

I 1885, bare 25 år gammel, ble Julius Pedersen skipper i Bjørums rederi. Dermed var en lang og markant skipperkarriere innledet. Nils Bjørum var medeier i Spillum Dampsag & Høvleri, og Pedersen gjorde flere turer for sagbruket fram til Bjørums død i 1890. Etter dette ble han skipper hos Kaldals rederi på Bangsund. I desember 1893 kjøpte Spillum Dampsag & Høvleri skonnerten Mercurius. Julius Pedersen var lett å overtale da brukseier Peter Torkilsen ba ham om å bli skipper på dette fartøyet.

Skonnerten Mercurius var rundt 100 fot, omtrent dobbelt så stor som jektene Pedersen hadde ført til da. Den hadde to master rigget for sneisegl. Mercurius var bygd ved Trondhjems Skibsverft i 1829-30 og hadde hovedsakelig gått i utenriksfart før sagbruket på Spillum overtok den. Mercurius og Julius Pedersen skulle bli følgesvenner gjennom en mannsalder. 31. januar 1894 la den ut på første seilas for Spillum Dampsag & Høvleri med trelast til kunder i Bodø og Tromsø.

Nordpå gjaldt det å fylle skuta med fisk. Det lyktes. I et brev Pedersen skrev til sagbrukseier Torkilsen i Tromsø datert 15. mars 1894 het det: ”Vi har ganske Fuld last. Vi har om bord om kring 77 000 Fisk […].  De samme folk som vi har fiskefragten hos, kan vist komme til at have fragt til Mercurius i flere aar.” Lasten besto av klippfisk som var hentet i Maursund i Nord-Troms og skulle sørover føres til Kristiansund. Julius Pedersen skulle komme til å frakte klippfisk fra Nord-Norge til Nordmøre i nesten alle de årene han sto til rors på Mercurius.

Siden det ikke alltid var mulig å få last i Kristiansund, gikk turen noen ganger videre til Bergen. Tilbake på Spillum ble Mercurius fylt med trelast og ferdighus for det nordnorske markedet. Slik deltok sagbruket, skipperen og skonnerten i den århundregamle handelstrekanten som bandt i hop Nord-Norge, Vestlandet og Namdalen. I 1913 besluttet Peter Torkilsen å selge Mercurius. Da var også brukets andre fartøyer avhendet. Trolig var lønnsomheten blitt for dårlig.

Julius Pedersen tok beslutningen tungt, men gikk nå inn i et partsrederi sammen med blant andre Einar Hustad. I 1917 kjøpte Pedersen og disponent Ole Schiefloe jekta Anna Karoline. Den 60 fot store jekta gjorde 34 turer med i alt rundt 150 trelastleveringer fra Spillum Dampsag & Høvleri til den ble solgt i 1924, de fleste turene gikk til Nord-Norge. Julius Pedersen sto til rors ved alle disse turene. Han var skipper på andre fartøyer til synet sviktet i 1928. Pedersen døde i 1936.

I mellomkrigstida og like etter andre verdenskrig kunne en fortsatt se noen gamle jekter på norskekysten, de fleste var ombygd og hadde installert motorer. Handelstrekantens æra slik vi her har beskrevet den, tok slutt på 1950- og 60-tallet. Nye kommunikasjoner og endrede forbruksmønstre førte til at utspilte sin rolle. Anna Karoline eies i dag av Salten Museum i Nordland, og er et av få fartøyer som er bevart fra denne sentrale virksomheten i Namdalens historie.