Sagbruksbyen Namsos

Etter at man i 1837 fikk formannskapsloven ble det allerede i 1838, både i formannskapene i Grong og Overhalla, drøftet muligheten for å etablere et ladested i Namdalen.  Flere aktuelle lokaliteter for ladestedet ble diskutert. Trelastnæringen ville etablere ladestedet ved Namsens utløp siden det meste av tømmeret som ble hogd i Namdalen, ble fløtet nedover…

Les mer

Livet på sagbruket

Den første dampmaskinen ytte bare 10 hestekrefter. Det var for lite til å kjøre både sager og høvel samtidig. For å oppnå ønsket kapasitet, gikk produksjonen med dagskift og nattskift, riktignok med sesongvariasjoner. I vinterhalvåret var det ikke produksjon på sagene, til gjengjeld gikk høvelmaskinen med doble skift. Det ble gjort til man fikk ny…

Les mer

A/S Spillumbruket

Til forskjell fra tidligere år klarte man ikke å komme i gang igjen den påfølgende vinteren og våren. Det var planer om at arbeiderne selv skulle overta bruket, men dette framstøtet lyktes ikke. Klinga kommune forsøkte å ta opp lån for å drive videre, men også det strandet. Løsningen ble at den påtenkte disponenten, Salomon…

Les mer

Spillum Dampsag & Høvleri

Grunnleggeren Peter Torkilsen reiste startkapitalen sammen med fire kompanjonger: Iver N. Fjær, Tobias Althe, Andreas Bangsund og Niels Bjørum. Felles for dem var at de eide skog. Niels Bjørum eide blant annet det skogrike Hammersø-godset i Fosnes herred. Etterjulsvinteren 1885 var det hektisk byggeaktivitet ved det nye sagbruket. I løpet av noen måneder ble det…

Les mer

Peter Torkilsen

Torkilsen var født i Øvre Eiker i Buskerud i 1842, hvor han trådte sine barnesko i fattige kår. Han måtte tidlig ut i arbeidslivet, og fikk minimalt med skolegang. Avstanden til Drammensvassdraget og Drammen, med sine rike treforedlingstradisjoner, var kort. Svært mange i dette distriktet ble rekruttert inn i skog- og sagbruksnæringen i unge år,…

Les mer

Høvleri og rederi

Tørrfisk ble fraktet fra Nord-Norge til Bergen. Her handlet man korn og andre varer. På hjemveien gjorde fartøyene en stopp i Namdalen for å kjøpe trelast. Flere sagbruk som vokste fram i Namsos-området i siste halvdel av 1800-tallet deltok aktivt i denne handelen med egne fartøyer. Et av dem var Spillum Dampsag & Høvleri. Opprinnelig…

Les mer

MB Oter

Båten var opprinnelig åpen, med en 15 hk Union båtmotor installert. Namsen Fællesfløtningsforening fikk Oter samme år. Båtskrog, motor og frakt kom på til sammen 6 955,- kroner. I 1939-sesongen brukte fellesfløtningen Oter utelukkende til tømmerberging ved utløpet av Namsen og utover i Namsenfjorden, helt ut mot Hoddøya, mens tømmerslepingen fra Skage Lense til sagbrukene…

Les mer

MB Hauka

Familien Collett, som eide Bangdalsbruket, eide også et sagbruk på Oplø i Nærøy, men allerede i 1898 hadde man lagt ned sagbruksvirksomheten her og konsentrert denne til Bangsund. Dermed var grunnlaget lagt for å etablere et tresliperi på Oplø, med utgangspunkt i den gamle sagbruksbygningen, slik at man fikk utnyttet virket fra skogen fullt ut.…

Les mer

Den moderne sagbruksnæringen

I tiårene som fulgte bukket mange mellomstore bruk og anlegg under. Næringen ble konsentrert på få hender i store konserner og sammenslutninger gjennom fusjoner og oppkjøp. Ser vi de lange linjene i tidsrommet helt framover til 2010-tallet, var de økonomiske svingningene avgjørende. Fra 1973-74 kom en nedgangstid i næringen, mens 80-årene var mer ekspansive. I…

Les mer

Sagbruksnæringen industrialiseres

I siste halvdel av 1800-tallet skjedde en ny, rivende utvikling i sagbruksnæringen. Dette skyldtes at de grunnleggende rammevilkårene endret seg. Teknologiske nyvinninger og en mindre regulert næring var blant de viktigste endringene i så måte. Dampmaskinteknologien ble introdusert her til lands ca. 1830. Den fikk et oppsving på 1850-tallet etter at England lettet på restriksjonene…

Les mer

Oppgangssagas tidsalder

Oppgangssaga fungerte slik at et vassdrevet hjul med en veiveaksling dreiv ei stang opp og ned. I enden av stanga var det festet ei treramme med et fastspendt sagblad inni, som dermed fulgte stangas bevegelse, derav navnet ”oppgangssag”. Det trengtes mye vasskraft til for å trekke de tykke sagbladene gjennom stokkene, og oppgangssagene ble derfor…

Les mer