Kjerraten

Den kjerraten som vi ser i dag er fra moderniseringen på 1930-tallet. Tegningene til denne kjerraten ble laget allerede i 1923.

Den opprinnelige kjerraten var antakeligvis lengre og bredere, slik vi ser på bildet nedenfor. Mens dagens kjerrat trekker opp én og én stokk, trakk man opp bunter med stokker på den gamle kjerraten. Denne besto ganske enkelt av en kjettingkjede som snurret rundt et tannhjul i hver ende. Hjulet inne på saga var koplet på akslingen fra dampmaskinen, som går tvers gjennom saghuskjelleren. Når dette hjulet gikk rundt gikk også kjettingen, på samme måte som kjedet på en sykkel. Man hektet da fast bunter med tømmer til kjettingen, slik at disse ble dratt opp og inn i saghuset. Når buntene var inne stoppet man kjerraten, løste opp bunten, og trillet en og en stokk ned på vogna til den første rammesaga.

På 30-tallet ble kjerraten modernisert, og fikk tilnærmet den utformingen den har i dag. Etter hvert ble den også forkortet. Da man begynte å få tømmeret transportert på bil i stedet for med slepebåt over vann, fikk man tømmeret levert med barken på. Tømmeret ble da først lagt i bommen, for så å bli tatt på land med en separat kjerrat til en barkingsmaskin. Verken barkingsmaskinen eller denne separate kjerraten er bevart i dag. Etter at tømmeret var barket ble det rullet ned på den kjerraten som vi har bevart frem til i dag, og transportert inn på sagbruket. Dette er grunnen til at kjerraten er såpass kort som den er i dag.