Spillum Dampsag & Høvleri markerte seg som et av pionersagbrukene i Namdalen helt fra starten.

Spillum Dampsag & Høvleri ble grunnlagt i 1884 av Peter Torkilsen og fire andre kompanjonger, og startet produksjonen utpå våren i 1885.
Utenom vanlig skurlast som bord og plank, ble det produsert høvlet listverk, panel og gulvplank med not og fjær. Det var også virksomhet i snekkerverkstedet, der det ble laget vindusinnramminger, dører, trapper og andre trevarer.

Sagbruket på Spillum var også tidlig ut med å lage prefabrikkerte hus. Det første ferdighuset ble levert sommeren 1885. Etter skoleloven av 1889 fant Torkilsen en ny nisje i ferdighusmarkedet: skolestuer. De ble bestilt i stort antall de neste årene, og i 1900 kom det en bestilling på 16 skolehus fra Brønnøy-Sømna herred.

Kvaliteten på husene var høy. Under Tromsø-utstillingen sommeren 1894 – i forbindelse med byens hundreårsjubileum – fikk Spillum Dampsag & Høvleri sølvmedalje med diplom for sin rorbu og bronsemedalje for andre produkter.

I 1895 fikk Torkilsen patentert en tretoms lafteplank med et not- og fjærsystem som ga bedre beskyttelse mot vær og vind. Denne ble spesielt godt mottatt på det nordnorske markedet. Et annet produkt som nå ga stadig større avkastning var kassebord. Baken, eller bahonen, ble benyttet i fiskekasseproduksjonen som foregikk på stavsager i kjelleretasjen. Kassebordene, eller fiskekassene ble «flatpakket» og sendt til kunder i inn- og utland i stort antall. I 1904 fikk Spillum Dampsag & Høvleri inn en bestilling på hele 240 000 fiskekasser fra et firma i London.

Etter Peter Torkilsens død i 1915 tok Johannes Gundersen over driften.

Etter at det ble økonomisk krise på begynnelsen av 1920-tallet, stupte etterspørselen etter trelast, ferdighus og andre treprodukter. Dette førte til at Spillum Dampsag & Høvleri ble lagt ned i 1933.

Senhøsten i 1933 kjøpte Salomon Mørkved seg inn i bruket. Det nye aksjeselskapet, med kommunen som medeier, fikk navnet A/S Spillumbruket. Kommunen ble kjøpt ut i 1937 og Mørkved ble eneeier. Nå var forholdene i ferd med å snu, og snart skulle den nye eieren starte en storstilt modernisering av sagbruket. Moderniseringen ble sluttført i siste halvdel av 1940-årene.

Med moderniseringene, og med svært gode markedsforhold, opplevde Spillumbruket en virkelig storhetstid fra siste halvdel av 1940-tallet og helt til slutten på 1960-tallet.

I takt med at myndighetene regulerte ned materialprisene i etterkrigstida, ble gevinstmarginene dårligere. På 1970-tallet ble stadig flere sagbruk, tresliperier og andre trevareprodusenter lagt ned. Denne strukturrasjonaliseringen rammet foreløpig ikke Spillumbruket. At Spillumbruket kom brukbart ut, skyldtes først og fremst at bruket greide å få til gode tømmerprisavtaler.

I 1971 trakk Salomon Mørkved seg tilbake fra driften, og Reidar Kvaløsæter ble brukets disponent. Etter Mørkveds død i 1978 tok arvingene over eierskapet til virksomheten.

En morgen i november i 1986 kom sjokkbeskjeden for de ansatte. Norske Skogindustrier ville kjøpe Spillumbruket. Grunnen var at eiernes representanter mente det ikke var økonomisk bæreevne for å gjennomføre de moderniseringene som var nødvendige for eventuell fortsatt drift.

Dermed var over hundre års sagbrukshistorie på Spillum tilendebrakt.

Etter nedleggelsen ble det bestemt at sagbruket skulle tas vare på som et teknisk-industrielt kulturminne og museum. Anlegget har en bygningsmasse på over 10.000 kvadratmeter, og er Norges største trebygning i grunnflate. Spillum Dampsag & Høvleri er ett av 15 teknisk-industrielle kulturminner, og er av nasjonal betydning.  Forvaltningen av Spillum Dampsag & Høvleri er en høyt prioritert oppgave.

 

Handle hos Spillum Dampsag & Høvleri?

 

Det er fortsatt produksjon på de gamle maskinene. Kantramma og deleramma kjøres jevnlig for å holdes ved like. I snekkerverkstedet er det full aktivitet med alt fra høvling av lister til møbelsnekring.

Vi på Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag & Høvleri, kan tilby «alt» du ikke kan få kjøpt i vanlige byggforretninger og hos trelasthandlere.

Så hvis du har et restaureringsprosjekt eller bare vil ha noe ingen andre har, nøl ikke med å ta kontakt.  Vi er behjelpelig med å finne ut hva du trenger.

 

www.sagbruksmuseet.no

sagbruksmuseet@museetmidt.no