Spillum, muligens 1884-85. Foto W. Thome. Giver Kåre Sannan.

Ett av de første bygningene som ble satt opp på det nye sagbruket var snekkerverkstedet, «Snedkeriet».

Den 27. januar 1885 sto følgende korte bekjentgjøring på trykk i avisen Nordtrønderen: ”Vi tillade os i Hendhold til Lov om Firmaregistre at anmeld, at vi […] have dannet et uansvarlig Interessentskab med indskudt Kapital af 15 000 Kroner til Drift af Sagbrug, Høvleri og Trælastforretning paa Gaarden Spillum i Namsos Thinglag under Firma Spillums Dampsag og Høvleri.” Grunnleggeren Peter Torkilsen reiste startkapitalen sammen med fire kompanjonger: Iver N. Fjær, Tobias Althe, Andreas Bangsund og Niels Bjørum. Felles for dem var at de eide skog. Niels Bjørum eide blant annet det skogrike Hammersø-godset i Fosnes herred.

Etterjulsvinteren 1885 var det hektisk byggeaktivitet ved det nye sagbruket. I løpet av noen måneder ble det blant annet reist saghus, dampmaskinrom, hus for fyrkjel med tilhørende industripipe, utskipningslager og -kai, snekkerverksted og administrasjonsbygg. Parallelt ble sagene, dampmaskinen og annet maskinelt utstyr montert og installert. Stadig flere karer kom i arbeid. Ved påsketider ankom de første tømmerlastene, og et stykke ut i mai kom produksjonen i gang for fullt ved Spillum Dampsag & Høvleri. Den 6. juni 1885 ble det første partiet med trelast ført om bord i skuta ”Nora” med kurs for Skjervøy i Troms. Lasten besto av bord og høvlede og pløyde planker. Et nytt sagbruk var født. På dette tidspunkt var aktiviteten også stor på motsatt elvebredd, i Namsos.

Spillum Dampsag & Høvleri kom til å markere seg som et av pionersagbrukene i Namdalen helt fra starten. Sagbruket var det første med egen høvel nord for Trondheim og tok på seg en god del leiehøvling i starten. Dette ga bedriften et ekstra bein å stå på økonomisk. Den første dampmaskinen ytte bare ti hestekrefter, noe som gjorde det umulig å kjøre sag og høvel samtidig. Produksjonen gikk derfor med dag- og nattskift fram til 1892, da det ble anskaffet en større dampmaskin. Utenom vanlig skurlast som bord og plank ble det høvlet profilert listverk, panel og gulvplank med not og fjær. I tillegg var det virksomhet i snekkerverkstedet fra første driftsår. Her ble det laget vindusinnramminger, dører, trapper og andre trevarer. Etterspørselen var stor, og i likhet med svært mange andre sagbruk i Namdalen, var Nord-Norge et hovedmarked.

2 (A3)

Arbeiderbolig, type 1, var en av fem forskjellige ferdighustyper man produserte ved Spillum Dampsag & Høvleri.

I tillegg til de nevnte produktene var sagbruket på Spillum tidlig ut med å lage prefabrikkerte hus. Tradisjonen med ferdighus kan føres tilbake til middelalderen. Bønder og håndverkere i skogrike distrikter hugde og skar til materialer til laftehus som så ble solgt til trefattige deler av landet. Det samme ble gjort i Namdalen. I 1870-årene startet fabrikkmessig produksjon av ferdighus i Norge, og blant de første var firmaene Jacob Digre i Trondheim og Thams & Co i Orkanger. Noe av bakgrunnen for at ferdighusproduksjonen oppsto nå, var den moderne sagbruksindustrien. Samtidig økte boligbehovet på denne tida, i takt med befolkningsveksten i byene. Spillum Dampsag & Høvleri leverte sitt første ferdighus sommeren 1885, som det første firmaet nord for Trondheim.

DiplomPeter Torkilsen utarbeidet fire standardhustyper: Arbeiderbolig I, II og III, samt en type rorbu. De ble levert komplett med vindusinnramminger, dører og trapper. En stor del av husene ble likevel spesialtegnet på bestilling. Etter skoleloven av 1889, som stadfestet ordningen med fastskoler i alle kretser, fant Torkilsen en ny nisje i ferdighusmarkedet: skolestuer. De ble bestilt i stort antall de neste årene. I 1900 kom en bestilling på 16 skolehus fra Brønnøy-Sømna herred. Tømrere var gjerne med for å sette opp ferdighusene. Sagbruket knyttet til seg byggmestere, blant andre Elias Tødaas, Magnus Høi, Ole Rognan og Ole Scheistrøen. Slik leverte bruket i praksis nøkkelferdige hus. Kvaliteten på husene var høy. Under Tromsø-utstillingen sommeren 1894 – i forbindelse med byens hundreårsjubileum – fikk Spillum Dampsag & Høvleri sølvmedalje med diplom for sin rorbu og bronsemedalje for andre produkter.

Året 1894 bød ikke bare på oppturer for eieren Torkilsen. Utpå ettermiddagen 21. november ble sagbruket rammet av en dramatisk brann. En av arbeiderne var uheldig under etterfyllingen av ei oljelampe. Flammene bredte seg raskt i de store trebygningene. Lokalavisen Nordtrønderen skildret hendelsen slik dagen derpå:

”Ved sekstiden igaar aftes opstod Ildebrand i Spillums Dampsag og Høvleri, og på nogle faa Minutter stod Bruget i et eneste Flammehav. I Byens Gader varsledes straks om Branden, og en hel del Folk roede over for at deltage i Sluknings- og Redningsarbeidet. At redde selve Fabrikbygningen var der ikke Tale om. […]. Heldigvis stod Vinden fra Land, og ved ihærdigt Arbeide med at avskjære al Forbindelse med Trælastlagrene, lykkedes det at hindre Ildens videre Fremtrængen. […]. Herfra Byen var det et storartet Syn, et paa samme Tid smukt og rædselsfuldt Skue, idet det flammende Ildhav i den mørke Kveld løftede sig iveiret og farvede Himmelen med sit Ildskjær. Man så Ildskjæret i Luften helt op til Ranumssletten.”

Anlegget var fullverdiforsikret. Som en fugl Føniks ble sagbruket gjenreist, utvidet og modernisert, blant annet ble rammesag installert i stedet for dobbel tømmersirkelsag som var brukt tidligere. I mai 1895 var bruket i full drift. Den årlige produksjonskapasiteten hadde økt til 60 000 stokker. Samme år fikk Peter Torkilsen patentert en tretoms lafteplank med et not- og fjærsystem som ga bedre beskyttelse mot vær og vind. Planken ble spesielt godt mottatt på det nordnorske markedet. Et annet produkt som nå ga stadig større avkastning, var kassebord. Baken, eller bahonen, ble benyttet i denne fiskekasseproduksjonen som foregikk på stavsager i kjelleretasjen. Kassebordene, eller fiskekassene ble ”flatpakket” og sendt til kunder i inn- og utland i stort antall. I 1904 fikk Spillum Dampsag & Høvleri inn en bestilling på hele 240 000 fiskekasser fra et firma i London.

Interiørbilde Spillum Dampsag  Høvleri tidlig 1900-tall (227cm på langsiden)

Interiørbilde etter at saghuset ble gjenreist i 1894-95. Nå hadde rammesager erstattet sirkelsagene, og elektrisk belysning har erstattet de brannfarlige oljelampene.

Økonomien ved sagbruket på Spillum ble stadig mer solid etter forrige århundreskifte, og det framsto som en mønsterbedrift ved Peter Torkilsens død etterjulsvinteren 1915. Framgangen fortsatte under etterfølgeren Johannes Gundersen. I 1900 hadde sagbruket omkring 35 ansatte. To tiår seinere var arbeidsstokken kommet opp i 50 mann, godt hjulpet av etterkrigsboomen i årene 1918-20. Trelastbransjen opplevde nå kolossal etterspørsel og helt eventyrlige priser. I 1920-21 ble boomen avløst av økonomisk krise. Etterspørselen etter trelast, ferdighus og andre treprodukter stupte. Sagbruket fikk heller ikke betalt tilgodehavende fra alle tidligere kunder. Resultatet var lengre driftsstanser og oppsigelser. På toppen av dette verserte en sak der flere andelshavere ønsket å løses ut. I 1928 endte den med at bruket måtte betale 250 000 kroner i erstatning til de utløsningsberettigede. Spillum Dampsag & Høvleri ble nedlagt i 1933. Snart skulle imidlertid nye eiere komme på plass (se AS Spillumbruket).

17 Arbeidere SDH, ca. 1910-1915. Giver Ole Båfjord.

Ansatte ved Spillum Dampsag & Høvleri ca. 1910.