P3031480

Overgangen fra vanndrevne oppgangssager til rammesager drevet av dampkraft revolusjonerte sagbruksnæringen, og skapte en industri på 1800-tallet.

Norsk sagbrukshistorie strekker seg i hvert fall tilbake til 1500-tallet, muligens enda lenger, og bruk av tre til redskaper, husbygging og oppvarming har en historie som går like langt tilbake som det har bodd mennesker her i landet . Trelasteksport kan vi også spore så langt tilbake i tid som vi har skriftlige kilder. Til fremstilling av materialer til redskaper og husbygging har imidlertid økser og til dels kniver vært nærmest enerådende gjennom det meste av vår historie.

Det var først med innføringen av oppgangssaga i middelalderen at det vokste frem en egen trelastnæring i Norge. Med denne teknologiske nyvinningen eksploderte til gjengjeld utviklingen. Norge ble på kort tid Europas største trelastnasjon, og trelast ble den viktigste eksportvaren Norge hadde allerede rundt 1600, en posisjon denne næringen hadde helt til slutten av 1800-tallet.

Etter dette har norsk trelasteksport gått kraftig tilbake, både som en følge av konkurranse fra andre land og som følge av at andre bygningsmaterialer som for eksempel stålforsterket betong, har tatt over på områder der trelast tidligere var enerådende i konstruksjoner. Andre trevareprodukter som for eksempel tremasse og papir har imidlertid vokst i betydning når det gjelder eksport.

Med innføringen av dampsagene på 1800-tallet svant den norske trelasteksporten altså bort, men produksjonen som sådan økte betraktelig. Et betydelig innenlands marked oppsto som følge av en generell industrialisering og en urbanisering der det oppstod et betydelig behov for trelast, noe som blant annet har resultert i de norske trehusbyene. Selv i dag med alle de valg man har når det gjelder bygningsmaterialer, er tre dominant når det gjelder husbyggning her i landet, noe som ikke minst skyldes en lang tradisjon og gode erfaringer med bruk av tre som konstruksjonsmateriale gjennom hundrevis og tusenvis av år.