Oter`n

MB ”Oter” ble bygget i 1938 ved Tveits båtbyggeri i Hardanger, Sunhordaland. Båten var opprinnelig åpen, med en 15 hk Union båtmotor installert. Namsen Fællesfløtningsforening fikk Oter samme år. Båtskrog, motor og frakt kom på til sammen 6 955,- kroner. I 1939-sesongen brukte fellesfløtningen Oter utelukkende til tømmerberging ved utløpet av Namsen og utover i Namsenfjorden, helt ut mot Hoddøya, mens tømmerslepingen fra Skage Lense til sagbrukene i Namsos foregikk fortsatt med den gamle slepebåten «MS Namsen», som hadde vært foreningens slepebåt helt siden 1912. Etter okkupasjonen i 1940, ble MS Namsen rekvirert til tysk tjeneste. Samme år ble Oter bygd om, fikk styrhus, lugar etc., og ble så satt inn som slepebåt sammen med to mindre, innleide motorbåter.

Skage Lense 1915, den gamle slepebåten Namsen i bakgrunnen

MS Namsen i Skage lense i 1915.

Situasjonen gjorde at fellesfløtningsforeningen ”fant det nødvendig” å skaffe en båt til for å håndtere tømmerslepingen. Det ble bestilt en 30 fots motorbåt med 15 hk Union, igjen fra Tveit båtbyggeri i Hardanger. Båten, som fikk navnet «MB Sel», ankom i slutten av august 1941 og ble med en gang satt inn som slepebåt sammen med Oter. De to nye slepebåtene viste seg å være praktiske og dessuten billigere i drift enn MS Namsen. I Namsen Fællesfløtningsforening sin beretning for 1941 heter det: ”Bl.a. ble oljeforbruket ved dette skifte av båtstørrelser bragt betydelig nedover, noe som er av stor betydning under de nuværende forhold.” Da slepebåten Namsen ble frigitt av tyskerne i desember 1944, ble den satt i opplag og solgt i 1945.

Etter andre verdenskrig økte tømmervolumet som ble fløtet i Namsen, og som følgelig skulle sorteres i Skage Lense og slepes videre til sagbrukene ved elvas utløp. Tømmerkvantumet som gikk gjennom Meosen Lense og Skage Lense under krigen lå årlig på mellom 30 000 og 41 000 kubikkmeter, som var en betydelig nedgang i forhold til slutten av 1930-tallet, da man var oppe i ca. 100 000 kubikk. I årene 1945-49 økte tømmerkvantumet i Namsen-vassdraget igjen til over 100 000 kubikk, med ca 113 000 kubikk i det foreløpige toppåret 1948. Behovet for slepekapasitet økte i takt med dette. I 1948 kjøpte fellesfløtningsforeningen «MB Laks», også den levert fra Tveits båtbyggeri, med en 15 hk Union fra De Forenede Motorfabrikker.

Vi vet at Oter ble brukt som slepebåt i 1940, og årsmeldingene for Namsen Fellesfløtningsforening fra 1941 til 1970 viser at Oter var i drift i alle disse 30 årene. Sel gikk som slepebåt fra den ble kjøpt i 1941 og fram til den ble solgt i 1966. Laks var i tjeneste som slepebåt fra anskaffelsen i 1948 og fram til 1970. Samtidig med salget av Sel solgte fellesfløtningsforeningen også to gamle motorer. Det er ikke presisert i årsberetningen hvilke motorer det var snakk om, men antakelig var det bl.a. Union-motoren som sto i Oter fram til ombyggingen og moderniseringen av slepebåten i 1964. Da fikk Oter nytt styrhus av stål og ny motor med utstyr installert. Motoren var en 50 hk Wickman semidiesel. I 1965 ble også Laks bygget om og fikk samtidig installert en 60 hk dieselmotor.

Etter ombyggingen midt på 1960-tallet og fram til siste fløtingssesong i 1970, var Oter den av fellesfløtningens båter som ble mest brukt. Laks ble leid ut til Bangdalsbruket store deler av sesongene på slutten av 1960-tallet. Mye tyder på at Oter tok en forholdsvis stor del av slepingen de siste årene den var i tjeneste. Slepekapasiteten var meget stor. Den kunne ta 900 -1000 kubikkmeter i hvert slep. Slepet besto av opp mot 48 tømmerbunter (”kopper” eller ”sopper”). Slepet stakk vanligvis et par meter ned i vatnet.

Etter at fløtninga var lagt ned overtok Odd Vannebo, som var ansvarlig for båten i Fløterforeninga, MB Oter. Etter hans død ble den solgt til en privatperson i Namsos som hadde den til Jakob Olav Wibe kjøpte Oter høsten 1997. I 2011 overdro Wibe MB Oter til Norsk Sagbruksmuseum, hvor den for tiden står i ett av lagerbyggene ved museet, og der kan besiktiges av besøkende ved museet.

Namsen var i fellesfløtingas eie i 33 år, og gikk som slepebåt i 28 av disse årene. MB Oter gikk som slepebåt fra og med sesongen 1940 og til og med sesongen 1970, til sammen 31 år. Båten er dermed den med lengst fartstid i det mest betydningsfulle fløtningsvassdraget nordafjells. Av de tre slepebåtene Oter, Laks og Sel gikk også Oter med flest slep i toppsesongene fra slutten av 1940-tallet og fram til inngangen av 1960-tallet. Oter er den siste av slepebåtene i fellesfløtningens eie som fortsatt eksisterer. Det finnes dessuten svært lite annet igjen etter fløtningsvirksomheten i Namsen. Noen mindre damanlegg er mer eller mindre bevart, men det er i praksis ingen spor igjen etter de store tømmerlenseanleggene i elva.

Når det gjelder de mindre damanleggene i Namsens sideelver ble det på starten av 1990-tallet gjennomført en omfattende registrering i regi av Namdalsmuseet som kan lastes ned her: Fløtningsinnretninger langs Namsenvassdraget

(Oter) Før ombyggingen i 1960-årene

Oter før ombyggingen på 1960-tallet.