Spillum Dampsag & Høvleri var gjennom hele sin kommersielle historie nært knyttet til havet. Tømmer som skulle skjæres ved bruket kom enten ned Namsen, først fløtet, deretter sortert og ”soppet” i ei av lensene, og så slept videre ned den siste delen av Namsen og frem til sagbruket, eller det kom fra kystlinjen og øyene utover Namsenfjorden og ble slept inn til sagbruket. De ferdige produktene fra sagbruket ble i store deler av driftsperioden så eksportert ut over havet.

Tilknytningen til havet er ikke spesiell for Spillum Dampsag & Høvleri, men er noe vi finner igjen ved de fleste sagbruk og treforedlingsbedrifter i Namdalen og Midt-Norge. Norsk Sagbruksmuseum har derfor overtatt to fartøyer med forskjellig bakgrunn og historie.

”MB Hauka”, som sagbruksmuseet overtok i 2004, var fra 1934 tilknyttet Salsbruket tresliperi som slepebåt for slipvirke, isbryter, passientskyssbåt og lystfartøy. ”Hauka” ble konstruert av Richard G. Furuholmen, og bygget ved Moen Verft på Akland ved Risør. ”Hauka er 16,5 meter lang og 4,3 meter bred, og har et deplasement på om lag 26 tonn. Fartøyet er meget forseggjort og bærer preg av å ha vært lystfartøy med blant annet en stor salong forut.

”MB Oter”, som sagbruksmuseet overtok i 2011, er med sine 10,5 meter lengde en del mindre enn ”Hauka”. ”Oter” ble bygget i 1938 ved Tveits båtbyggeri i Hardanger i 1938, med formål å slepe tømmer på Namsenfjorden. Fartøyet ble imidlertid alt fra 1940 satt til å slepe tømmer fra Skage lense til sagbrukene i og rundt Namsos, en oppgave fartøyet hadde helt til 1970-tallet.

I tillegg til at fartøyer ble benyttet til å frakte tømmer til sagbrukene og tresliperiene i Namdalen, ble også trelast i stor grad skipet ut over havet til godt inn i etterkrigstida. Flere sagbruk eide derfor egne fartøyer som gikk på Nord-Norge, som var det største og viktigste markedet for sagbrukene i Namdalen. Blant disse var den 60 fot store jekta ”Anna Karoline” bygget i 1876 i Brataker i Mosvik, som var i Spillum Dampsag & Høvleris eie fra 1917 til 1924, og gjorde 34 turer med i alt 150 trelastleveringer, de fleste til Nord-Norge. I 1954 kjøpte Nordlandsmuseet Anna Karoline, og den står i dag bevart i Bodøsjøen som den eneste bevarte originale nordlandsjekta vi har her i landet, og et lite men svært viktig stykke sagbrukshistorie.